#3/3 Stor oppgave: Krans; Historien bak kransen

Kransen finnes og lages idag i utallige utforminger. Alt fra å "nøste sammen et par grener" til de vakreste og mest krevende kransene, men hvordan kom egentlig denne mangfoldige saken til?

Kransen er et av de eldste blomsterarbeidene vi har. Vi har bevis på at kransen stammer fra så langt tilbake som til oldtiden, der blant annet egypterne brukte kransen til å hedre sine guder.
Ordet krans har sin opprinnelse i det latinske navnet Corona plexiles hvor ordet corona betyr krone.

I Antikken brukte fyrster, keisere, hærførere og idrettsmenn kransen som et seier- og æressymbol, både hodekranser og håndkranser.

Hos Egypterene ble kransen bruk som æressymbol for sol Ra, da den symboliserte solens bevegelse og livsgivende egenskaper. Det er til og med funnet rester av kranser i Egyptiske mumiegraver.

Grekerene satte også kransen i forbindelse med gudene og mente de var udødelige. Derfor brukte de blomsterkranser som sørgegave til de døde fordi sirkelen symboliserte udødelighet og var den fullendte form.

Germanske folk kjente til og brukte ulike teknikker for å binde kranser og brukte blant annet strå og markblomster til binde ringer til de viktige solverv festene. Ringformen skulle symbolisere solens evige kretsløp og menneskenes uforgjengelighet.

De Kristne overtok i stor grad tradisjonene ved bruk av kransen, selvom symbolikken ble noe endret. Evigheten og den evige salighet kom til uttrykk i kransens form, som er uten begynnelse og uten slutt. I kristen tid symboliserer også kransen seier over det mørke og synd. Den kan derfor sies å symbolisere bestandighet, varighet og evighet.




Form og proporsjoner på en krans har variert litt opp igjennom, og selv sirkelformen har noen ganger blitt litt oval, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at de brukte mye strå og blomster til å binde kransen før. Proporsjonene på kransen er noe vi burde kunne ganske godt idag, selvom det er fullt lov å eksperimentere med disse til anledninger dette passer seg.

Halvromer vil si at kransen er rund over toppen, men kuttes midt på sirkelen, slik at den ligger fint på bordet/henger fint på veggen. Halvromer ligger mer flatt på underlaget enn hva en romer vil gjøre.

Romer vil si at kransen har en litt mer rund form, med at den kuttes litt under der sirkelen begynner å gå inn. Dette for å få det til å bli en rundere fasade. Romerkransen sies å ha en arkitektonisk form. Den reiser seg som et bygg fra underlaget og det blir ofte brukt romernåler for å legge blader på romerkransen.

Halvromer med skråprofil har det høyeste punktet innenfor den indre tredjedelen av kransens bredde. Derfra skrår den ut mot underlaget. Høyden på stammens høyeste punkt burde være ca 2/3 av stammens bredde. Materialene vikles eller gaffelstiftes på underlaget.