Tema bryllup: Brudebukett Stifte og Teipe teknikk

De tradisjonelle brudearbeidene er øvelsesoppgaver for oss. Dette er noe vi må igjennom, for å kunne tilfredsstille senere kunder.

Når vi lager en slik bukett, bestemmer vi oss først for hvor stor halvkula skal være. Etter dette må vi snitte alle stilkene ca like lange, for så å stifte de med ståltrå og teipe dette. Dette er fordi at det skal gå ann å ha blomstene i den retningen vi vil, samt at ståltråd-stilk er mye tynnere enn en vanlig stilk. Når vi vet hvor stor halvkula skal være, vi er ferdige med å stilfte og teipe ståltråden så bøyer vi alle ståltrådene til riktig lengde for å kunne sette de sammen til en halvkule. Det er viktig å ikke få forskjøvet bindepunkt når du gjør dette, for å få buketten til å bli teknisk riktig og det ser bedre ut

når du får riktig bindepunkt.

Noe som også er veldig viktig, er at du tenker igjennom om blomstene du har valgt vil tåle å stå uten vann, ettersom de ikke lenger vil ha stilkene sine. Det er også viktig, for å sikre best mulig holdbarhet at du legger blomstene i plast, fjerne med et papir under blomstene, og at du sprayer de med vann regelmessig. Godt behandlede blomster er mye penere enn slappe blomster som er brune i kanten.

Når du er ferdig med å plassere blomstene lønner det seg å binde arbeidet for å hindre at det detter opp igjen, samtidig som det blir lettere å jobbe videre. Du kan også se på buketten min at jeg fikk et litt forskyvi bindepunkt på denne, som beviser at jeg må jobbe ekstra mye med dette når jeg får mulighet.

Videre må vi også ha på noe grønnt under halvkulen, for å skjule teknikken vi har brukt. Dette gjøres på samme måte som du setter i blomster i buketten, ved at du stifter og teiper grønnt i den lengden og mengden du selv føler passer, før du setter dette til buketten. Når dette er ferdig binder vi på nytt.

Nå er buketten i all hovedsak ferdig, det eneste som gjenstår er eventuell pynt og dekorering av håndtaket. Til denne buketten valgte jeg å gå for det mest brukte, altså å sette et enkelt pent bånd rundt håndtaket.

Båndet snurres pent ned også opp igjen for å få det pent, samt at da får man dekket under. Dette festes med tå nåler i enden av båndet, som settes i oppover, slik at enden på nålene går opp i buketten. Jeg brukte nåler med perler på, for å få en pen avslutning.

Jeg vil selv si at jeg både ble fornøyd og at jeg ikke ble fornøyd med buketten. Jeg føler at selve teknikken fikk jeg til godt, til tross for at jeg må øve mer på bindepunktet. Ettersom det var en øvelsesoppgave måtte jeg bruke resteblomster som var ganske gamle, noe som også betyr at jeg ikke hadde så veldig mye å velge i. Jeg vet med dette, at jeg burde benytte muligheten om jeg får den, til å øve mer på å få bindepunktet riktig.

Sorgarbeid: Bårebukett

Sorgarbeider for en tid siden, her har jeg laget min første bårebukett. Vi hadde vikar denne uka, og skulle jobbe med grupperinger i arbeidet, noe jeg føler jeg har klart. Noe spredd, med vilje for gjentagelse, og noe grupperinger.

Bårebukett er litt spesiellt å lage ettersom den som oftest skal ligge, og skal derfor ha en bakside. Du starter med å legge de første stilkene paralellt, for så å legge de videre i radial for å få blomstene ut til siden også. Det er viktig å ha godt med mellomstikk for å få luft mellom materialene og for å få buketten til å se stor ut. Dette dras godt ned i bindepunktet, og da får du et større volum, uten at det er en masse grønnt i buketten som et forstyrrende element.
Noe vi ofte bruker i bårebuketter er korsets proporsjoner. Dette mener vi med at buketten er lang(høy) og følger korset utover. Dette kan enkelt skapes ved å se en pyramide i buketten, hvor langsiden av pyramiden er nede, og spissen er øverst.

Jeg syntes det var morsomt å lage dette, og jeg gleder meg til å lage flere bårebuketter. Jeg syntes ikke det var så veldig vanskelig, men jeg syntes det mest vanskelige var å få ordentlig volum i buketten. Plasseringen gikk relativt greit, ettersom vi bruker radial teknikk på alt som ikke skal være rett opp.

Tema Bryllup - Historien bak brudebinderi

Eksempler på forskjellige bryllupsbinderi kan være brudebukett, blomstersmykke, hårpynt, brudepikebukett og brudesvennestav.

Blomster til bryllup hadde i tidligere tider gjerne en symbolsk betydning, men det var først på 1700-tallet at det begynte å bli mer vanlig med en liten blomsterbukett. Den tradisjonelle buketten må regnes som en videreføring av gammel skikk. Blomsterbuketten, som et smykke for bruden, er likevel en relativt ny tradisjon og det kan se ut som at tradisjonen kommer fra Frankrike. På 1700-tallet var det vanlig at bruden bar en liten bukett festet på kjolen. I Tyskland ble det på midten av 1800-tallet vanlig at bruden bar en bukett av levende blomster i hånden, mens i Norge kom skikken enda senere. På midten av 1800-tallet bar bruden en liten, tett bukett med korte stilker. Den kunne gjerne ha tyll- eller papirmansjett. Denne typen bukett kan sammenliknes med det vi idag kaller Biedermeier-buketten, som tidligere først var vanlig til ball. I 1840-årene ble det laget bukettholdere som buketten ble satt ned i. Mot slutten av 1800-tallet førte velstand de øvre sosiale lagene til overdreven bruk av blomster. Bukettene ble kjempestore og fikk en skiveaktig form. Buketten fungerte som et representasjonsobjekt som viste hvor velstående familien var, noe som førte til at det ble mer normalt å bruke papirblomster enn friske blomster.
Rundt århundreskiftet startet en svært omfattende oppbygging av gartnerier, noe som førte til store endringer da det plutselig ble mulig å få tak i langstilkede blomster hele året. Dette resulterte i en brudebuketttype som på tysk ble kallt "Wasserfall". Denne buketten var satt sammen av Nelliker(Dianthus caryophyllus) eller Roser i hvitt, lys rosa eller lys gult. Cala(Zantadeschia) ble også brukt. Buketten ble båret med begge hender og med fronten framover, slik vi er vant til at den blir båret idag. Det var vanlig å bruke lange bånd og sløyfer.
Til venstre ser du prinsesse Diana's brudebukett som er en typisk "wasserfall" bukett.

I 1920 årene måtte moten endres igjen, for blomstermoten følger alltid klesmoten, og nå var det mer moderne med kjoler uten markerte livlinjer. Det ble nå vanlig å bruke en blomsterbukett med lange stilker. Buketten ble holdt i armkroken og kalt for armbukett eller favnbukett. Bukettene var gjerne laget av bare et blomsterslag, men wasserfall buketten ble fortsatt brukt dersom bruden valgte en lang kjole med slør og slep. Både favnbukett og wasserfall bukettene ble brukt i 1940-årene og frem mot 1960, men utviklingen gikk mot mindre, dråpeformede buketter(omvendt dråpe). De var ofte laget av blomsterranker som ofte bestod av Roser, Fresia, Afrikaliljer(Ornnithogalum) eller Margeritter. Bukettene var relativt enkle i form, men begynte etterhvert å variere mer i både form og fasong etterhvert som utvalget av materialer økte.
Den formale brudebuketten var tidvis på mote både i 1960-, 1970- og 1980-årene, brudebukettene kunne også være fyldige og dekorative, men etter forholdene små(Moderne varianter av breidermeier og rokokko). Utover i 1970-årene ble den enkle, formale buketten særlig populær, etterfulgt av en periode med små, tette og runde buketter i begynnelsen av 1980-årene for den engelske dråpen igjen kom på moten her i Norge. Det kom også en nostalgibølge med kaskadebuketter som liknet wasserfall, men med en mer transparent karakter enn den opprinnelige wasserfall-buketten.

Idag blir det laget nesten alle former for brudebuketter, både når det gjelder form, valg av blomster og teknikker. Det blir laget moderne versjoner av både biedermeier, favnbukett, wasserfall og rankede buketter. Det blir også brukt små, runde buketter med èn sort blomster som ligner på de bukettene som ble brukt tidlig på 1800-tallet. Det blir nå lagt størst vekt på at buketten skal passe til antrekket, fargene og personligheten til bruden, men fremdeles har noen blomster en viss symbolikk, slik som at røde roser symboliserer kjærlighet. Det er også blitt endret at før var det mannen som valgte brudebukett, mens nå er det mer brudens oppgave, for å få det til å stemme overens med alt annet.

Helt på slutten, vil jeg legge ved noe symbolikk som ble brukt mye før, og som noen ganger blir brukt enda, spesielt i England og Frankrike.

Håndfull hveteaks: Romerske bruder hadde gjerne en håndfull hveteaks under seremonien, hvor dette skulle symbolisere at bruden skulle sørge for nok korn som ansvarlig for husholdningen, og dette kunne også symbolisere et ønske om fruktbarhet i ekteskapet.

Appelsinkvist/Appelsinblomst: Sarasenske kvinner(Saranere var navnet på muslimer i middelalderen) bar gjerne en appelsinkvist i hånden, dette symboliserte renhet og fruktbarhet. Spesiellt i England og Frankrike brukes fortsatt appelsinblomster i hodekrans og brudebukett. 

Myrtekrans: På slutten av 1800-tallet var det vanlig med hodekranser av myrt, som visstnok skulle være lykkebringende. Det er enkelte selv idag som vil ha små innslag av myrt i noe av bryllups arbeidene idag også, da den fortsatt er beryktet for å være lykkebringende. 

Brudekrone: På 1700-tallet var også brudekronen et sterkt symbolsk tegn. Dette skulle vise uskyld og renhet, og bare en jomfru kvinne kunne være en brudekrone på utslått hår. Det finnes også "regler" for hvordan denne skal lages selv idag.

Prosjekt: Formal stilform

Onsdag og torsdag denne uken skal vi jobbe med formal stilform. Oppgaven vi fikk, gikk ut på at vi skulle lage 1 formal bukett, 1 formal bukett med konstruksjon, 1 formal dekorasjon og 1 formal dekorasjon med konstruksjon.

Over har jeg bilder av en formal bukett med konstruksjon, hvor konstruksjonen er laget av salix med gåsunger satt sammen av blå strips, som tar igjen blåfargen i Strelitzaene(papebøyeblomsten på toppen).

Vi skulle skrive analyse av blomsten vi valgte, og jeg valgte da Strelitzia, hvor analysen ble slik:
Den er Lang, har tykk stilk, spiss, den ser hard ut, har et stort volum og naturlig oransje-blå komplementær-kontrast. Den har også noe som kan brukes som brutte linjer i formen på selve blomsten, da det som stikker opp ikke går parallelt med stilken.

På dette bildet har jeg skrevet en kort analyse av Strelitziaen, samt tegnet en skisse på en formal bukett, hvor jeg  hadde tenkt til å bruke 3stk Strelitzia og 2 oransje Germini for å ta igjen den oransje fargen og bruke spiss-rund kontrast, samt trekant-sirkel kontrast, og tynn-tykk kontrast i stilkene, mens jeg tok igjen det blå fra Strelitziaene i bindepunktet, hvor jeg kunne brukt blå vikletrå/myrtetråd. Men læreren mente dette var et mer "butikk-formalt" arbeid, og at jeg skulle tenke mer utenfor boksen, få til noe mer vågalt og kunstnerisk.



Hun sammenlignet faktisk formal stilform med håret mitt, som er rosa-lilla-aktig for øyelikket. -->

 Videre tegnet jeg en skisse til hvor jeg fortsatt brukte tre Strelitzia, men tok bort Germiniene og la til tre Craspedia, to stilker med Gåsunger og èt Formium blad bakerst. Her ville jeg få frem kontraster i at Craspediaen er liten og rund(som en ball) mot den spisse Strelitziaen og at den har tynn stilk mot den tykke til Strelitziaen. Gåsungene har en myk overflate mens Strelitziaen har en hard og glatt, de er også tette, mot en åpen Strelitzia og det er en ujevn mot glatt-kontrast. Formium bladet ville fulgt Strelitziaen men vert buet og spisst rett opp, samt noe fargekontrast i den mørke grønnfargen og den lyse stripen som Formium har.

Denne skissen ble heller ikke godkjent av lærer, som mente jeg hadde for mange elementer som dro oppmerksomheten bort fra Strelitziaen. Da var jeg passe oppgitt over meg selv, og bestemte meg etterhvert for å sette igang uten skisser. Dette måtte vel være lettere, da jeg kunne sette sammen, sammenligne og ta opp igjen, på en helt annen måte enn hva man kan på et ark!

Resultatet ble da de øverste bildene, hvor jeg gikk fra å skulle lage bukett uten konstruksjon, til at det ble en bukett med konstruksjon. En kort analyse av det ferdige produktet blir da som følgene:
Strelitziaen er hovedblomst og den beholder sitt fokus. 3 Craspedia viser en fargeforskjell, trekker godt frem rund-spiss kontrast og sirkel-trekant kontrast, den har en glatt-ru kontrast og en tynn-tykk kontrast i stilkene. Det blir også gitt en god mengdekontrast, ved at selvom det er samme antall, så er Strelitziaen mye større og gjør mer ut av seg enn hva Craspediaen gjør.
Gåsungene er også i mengdekontrast, til tross for at de er mye fler enn Strelitziaen blir det samme konsept som med Craspediaen. Gåsungene har også en myk-hard kontrast, blass-sterk(farge) kontrast, og en rett-organisk kontrast.
Stripsen tar igjen blåfargen i Strelitziaen samt at den er kontrast til gåsungene, mens den skaper en stramhet i utrykket og er funksjonabel til å holde sammen både gåsungene og buketten.

Jeg satt også sammen en bukett uten konstruksjon, hvor jeg fikk idé fra læreren med å lage hull i et Aspidistra blad for å bruke dette annerledes og alternativt. Så hullene er laget med hullmaskin, før det er stukket Craspedia mellom for å skape en slags vifteform. Her er det brukt en lilla Germini for å lage en kontrast og spenning, og kontrastene her er Tynn-tykk i stilkene, flat og bred mot liten og rund, ru mot glatt og flat mot sirkel(ball). Den lilla Germinien har også en sterk farge, som er kontrast mot den litt mer duse fargen til Craspediaen.

Mellom de to bukettene kom det en lærer innom og forelsket seg i Strelitziaen, og ville ha med denne til noen som hadde bursdag. Ettersom jeg var ferdig, fikk jeg da oppgaven med å lage buketten hennes. Da ble jeg og læreren enige om at et surret Aspidistra blad ved bindepunktet gjorde prikken over i'en, samtidig som det ikke tok bort noen oppmerksomhet fra Strelitziaen. Jeg la også til et blått bindepunkt her, for å forsterke komplementær-kontrasten i blomsten. Det samme gjorde jeg under innpakking, bare for å ta fram kontrasten igjen, og for å få det til å passe inn i oppgaven. Denne buketten ble da det vi kaller "Butikk-formal".

Oppgavene med dekorasjoner fikk jeg dessverre ikke gjort da jeg ikke var på skolen idag, torsdag.

Jeg må være helt ærlig å si at jeg ble mest fornøyd med arbeidene jeg hadde Strelitzia i, da jeg føler disse så best ut. Men det var veldig morsomt å jobbe med så annerledes arbeider, å kunne utfordre seg selv på denne måten. Det var vanskelig å jobbe med formal stil, ettersom du skal være så kunstnerisk, men allikevel ha så mange "regler" du må følge, da er det vanskelig å være kreativ. Men jeg må helt ærlig si at hele klassen har forbauset meg og gjort meg stolt, for så mange forskjellige og alternative arbeider har jeg ikke sett noe sted tror jeg!