Blomster til bryllup hadde i tidligere tider gjerne en symbolsk betydning, men det var først på 1700-tallet at det begynte å bli mer vanlig med en liten blomsterbukett. Den tradisjonelle buketten må regnes som en videreføring av gammel skikk. Blomsterbuketten, som et smykke for bruden, er likevel en relativt ny tradisjon og det kan se ut som at tradisjonen kommer fra Frankrike. På 1700-tallet var det vanlig at bruden bar en liten bukett festet på kjolen. I Tyskland ble det på midten av 1800-tallet vanlig at bruden bar en bukett av levende blomster i hånden, mens i Norge kom skikken enda senere. På midten av 1800-tallet bar bruden en liten, tett bukett med korte stilker. Den kunne gjerne ha tyll- eller papirmansjett. Denne typen bukett kan sammenliknes med det vi idag kaller Biedermeier-buketten, som tidligere først var vanlig til ball. I 1840-årene ble det laget bukettholdere som buketten ble satt ned i. Mot slutten av 1800-tallet førte velstand de øvre sosiale lagene til overdreven bruk av blomster. Bukettene ble kjempestore og fikk en skiveaktig form. Buketten fungerte som et representasjonsobjekt som viste hvor velstående familien var, noe som førte til at det ble mer normalt å bruke papirblomster enn friske blomster.
Rundt århundreskiftet startet en svært omfattende oppbygging av gartnerier, noe som førte til store endringer da det plutselig ble mulig å få tak i langstilkede blomster hele året. Dette resulterte i en brudebuketttype som på tysk ble kallt "Wasserfall". Denne buketten var satt sammen av Nelliker(Dianthus caryophyllus) eller Roser i hvitt, lys rosa eller lys gult. Cala(Zantadeschia) ble også brukt. Buketten ble båret med begge hender og med fronten framover, slik vi er vant til at den blir båret idag. Det var vanlig å bruke lange bånd og sløyfer.Til venstre ser du prinsesse Diana's brudebukett som er en typisk "wasserfall" bukett.
I 1920 årene måtte moten endres igjen, for blomstermoten følger alltid klesmoten, og nå var det mer moderne med kjoler uten markerte livlinjer. Det ble nå vanlig å bruke en blomsterbukett med lange stilker. Buketten ble holdt i armkroken og kalt for armbukett eller favnbukett. Bukettene var gjerne laget av bare et blomsterslag, men wasserfall buketten ble fortsatt brukt dersom bruden valgte en lang kjole med slør og slep. Både favnbukett og wasserfall bukettene ble brukt i 1940-årene og frem mot 1960, men utviklingen gikk mot mindre, dråpeformede buketter(omvendt dråpe). De var ofte laget av blomsterranker som ofte bestod av Roser, Fresia, Afrikaliljer(Ornnithogalum) eller Margeritter. Bukettene var relativt enkle i form, men begynte etterhvert å variere mer i både form og fasong etterhvert som utvalget av materialer økte.
Den formale brudebuketten var tidvis på mote både i 1960-, 1970- og 1980-årene, brudebukettene kunne også være fyldige og dekorative, men etter forholdene små(Moderne varianter av breidermeier og rokokko). Utover i 1970-årene ble den enkle, formale buketten særlig populær, etterfulgt av en periode med små, tette og runde buketter i begynnelsen av 1980-årene for den engelske dråpen igjen kom på moten her i Norge. Det kom også en nostalgibølge med kaskadebuketter som liknet wasserfall, men med en mer transparent karakter enn den opprinnelige wasserfall-buketten.
Idag blir det laget nesten alle former for brudebuketter, både når det gjelder form, valg av blomster og teknikker. Det blir laget moderne versjoner av både biedermeier, favnbukett, wasserfall og rankede buketter. Det blir også brukt små, runde buketter med èn sort blomster som ligner på de bukettene som ble brukt tidlig på 1800-tallet. Det blir nå lagt størst vekt på at buketten skal passe til antrekket, fargene og personligheten til bruden, men fremdeles har noen blomster en viss symbolikk, slik som at røde roser symboliserer kjærlighet. Det er også blitt endret at før var det mannen som valgte brudebukett, mens nå er det mer brudens oppgave, for å få det til å stemme overens med alt annet.
Helt på slutten, vil jeg legge ved noe symbolikk som ble brukt mye før, og som noen ganger blir brukt enda, spesielt i England og Frankrike.
Håndfull hveteaks: Romerske bruder hadde gjerne en håndfull hveteaks under seremonien, hvor dette skulle symbolisere at bruden skulle sørge for nok korn som ansvarlig for husholdningen, og dette kunne også symbolisere et ønske om fruktbarhet i ekteskapet.
Appelsinkvist/Appelsinblomst: Sarasenske kvinner(Saranere var navnet på muslimer i middelalderen) bar gjerne en appelsinkvist i hånden, dette symboliserte renhet og fruktbarhet. Spesiellt i England og Frankrike brukes fortsatt appelsinblomster i hodekrans og brudebukett.
Myrtekrans: På slutten av 1800-tallet var det vanlig med hodekranser av myrt, som visstnok skulle være lykkebringende. Det er enkelte selv idag som vil ha små innslag av myrt i noe av bryllups arbeidene idag også, da den fortsatt er beryktet for å være lykkebringende.
Brudekrone: På 1700-tallet var også brudekronen et sterkt symbolsk tegn. Dette skulle vise uskyld og renhet, og bare en jomfru kvinne kunne være en brudekrone på utslått hår. Det finnes også "regler" for hvordan denne skal lages selv idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar